Det fantastiske gåsefettet!
Gåsa har på samme måte som grisen en naturlig evne til å bunkre opp fett til vinterbruk. Så fort temperaturen på høsten synker begynner gåsa instinktivt å bunkre opp så mye som mulig i påvente av kaldere tider. En nedskjært Smaalensgås på mellom 3,5 – 4,5 kg består av omlag 500 gram fett. På alt annet kjøtt ville dette vært et kjedelig regnestykke, men gåsefett smaker fantastisk og har et vell av bruksområder.
Endel av fettet gåsa bunkrer opp legger seg som en beskyttende buffer utenpå dyret. Det gjør at gåsa holder seg god og varm gjennom vinteren, og hjelper deg til at kjøttet holder seg super saftig under steking. Og fordi fettet nesten ikke er marmorert i kjøttet, gjør det at selve gåsekjøttet i seg selv er et ganske magert kjøtt.
Men hvor blir det av resten av fettet da, tenker kanskje du? Jo, mesteparten av fettet på gåsa sitter nemlig hovedsakelig i buken. Gås er en edel og kostbar råvare, og det gjelder å få så mye som mulig ut av den som mulig. Bukfettet tar du derfor ut og sparer. Smelt det, hell det over i et rent glass og sett det i kjøleskapet, så har du et meget aromatisk fett du kan bruke til nær sagt alt. Det tåler høy temperatur før det blir brent, så det egner seg utmerket til steking av grønnsaker, poteter og kjøtt. Og 3-4 spiseskjeer gåsefett når du rører sammen rødkålen gjør underverker!
Du trenger:
500 gram ubehandlet gåsefett
0,5 liter vann
Slik gjør du det:
Ha det ubehandlede gåsefettet i en gryte sammen med 0,5 liter vann.
Smelt fettet på svak varme i ca 30 minutter.
Sil av, og hell blandingen over i egnet beholder.
Sett til kjøling. Avkjølingen gjør at fettet og vann skiller seg. Fettet stivner og blir liggende på toppen. Løft det ut og smelt det på nytt over lav varme i en kjele.
Hell det smeltede fettet over på et egnet glass med lokk. Du har nå et helt rent fett som kan oppbevares i kjøleskapet i flere måneder.
La intet gå til spille
For bøndene i Smaalenene Amt (tidligere navn på Østfold) kunne hold av gås bidra til en kjærkommen attåtnæring. Selv om de fleste gårder hadde ei gås eller to på tunet, var det ikke alltid rom for å spise kjøttet selv. Det var det ikke råd til, men gåsen var likevel en fantastisk ressurs for en liten gård. Gåsen var et klokt og viktig husdyr, og når den først skulle slaktes fikk intet gå til spille! Det er mange historier om at gåsefettet ble smurt på hjulet på rokken og hestevogna, og ved hjelp av fettet ble også skoene selvsagt pussa blanke og fine med restene av gåsefettet.
Hjemme hos oss har vi alltid et glass eller to med gåsefett stående i kjøleskapet. Det passer utmerket til all slags matlaging. Gåsefett er obligatorisk i alle oppskrifter der vi skal confitere gås. Enten det er snakk om lår, klubber, kråser eller hjerter, Men prøv også en liten teskje gåsefett neste gang du skal steke poteter, lage rødkål eller lage sprøstekte brødskiver i stekepanna. Bruksområdene er uendelige og holdbarheten er lang. Så ta for all del vare på det, og ikke la det gå i matavfallet! Les gjerne også mer om hva bøndene i Smaalenene fikk ut av ei gås i artikkelen Intet fikk gå til spille!